Etter to rekordår suste 2022 rett tilbake til normalen: Det ble omsatt 11 088 fritidsboliger, som var 26 % færre enn i 2021 – men kun 4 % færre enn i normalåret 2019. Normalt blir det omsatt rundt 11 000 fritidsboliger i året.
Omsetningsnedgangen har inntruffet i alle fjorårets måneder fra -14 til -37 %, hvor nedgangen var størst i mars måned. Nedgangen var noe større i første halvår.
Det var fjellhyttesegmentet (hytter 800+ moh.) som fikk den største nedgangen med 36 % mot 2021. Sjøhytter fulgte etter med 27 % nedgang og innenlandshyttene med 22 % nedgang.
Ny prisrekord
Også i 2022, som i de to foregående årene, fikk vi ny prisrekord i fritidsboligmarkedet: Den gjennomsnittlige kvadratmeterprisen* var 11 % høyere i 2022 enn i 2021.
Kvadratmeterprisen var høyere i alle fjorårets måneder sammenlignet med 2022. De største variasjonene var i andre halvår 2022 som også var preget av større usikkerhet.
Prisene i fritidsboligmarkedet har en tendens til å holde seg høye etter en oppgang. Samtidig var det langt færre hytteannonser enn i 2021 – og vi mener etterspørselen har vært relativt høy da mange fortsatt er på utkikk etter et hyttekontor. Mange av kjøperne befinner seg også i midt i livet med god økonomi, og påvirkes i mindre grad av konjunkturer enn for eksempel unge helårsboligkjøpere.
Strømregninger skremte mest
Mange fremskyndet hyttekjøpet under pandemien, som var hovedårsaken til den store omsetningsnedgangen i fjor – men til tross for at volumet var tilbake til normale nivåer og etterspørselen var relativt høy, er det mange potensielle hyttekjøpere som har blitt mer lunkne. En undersøkelse vi gjennomførte på høsten i fjor, viser at høye strømpriser er den største barrieren mot å kjøpe fritidsbolig. Like bak oppgis høyere utlånsrenter som den nest største barrieren. Disse faktorene har blant annet gitt utslag i at færre planlegger å kjøpe hytte, ifølge samme undersøkelse.
Les mer om strømregninger for hytteeiere her.
Svært få byggesøknader
I 2022 var det registrert 4581 igangsettingstillatelser for fritidsboliger (inkludert fritidsleiligheter, ikke medregnet tilbygg/påbygg). Dette var 42 % færre enn i 2021, hvor nedgangen primært skyldes mange fremskyndede byggesøknader i 2021 som var et rekordår. Det var imidlertid kun 14 % færre enn i normalåret 2019. Høye trevarepriser skremmer også mange fra å søke om byggetillatelse.
Hva med 2023?
Hvis vi benytter en modellert trendbasert prognose, kan vi forvente ytterligere omsetningsnedgang med 10 % sammenlignet med 2022. Denne modellen tar høyde for historikk, sesongvariasjoner og trend. Den tar ikke direkte høyde for makroøkonomiske dimensjoner som forventede utlånsrenter, etc., men dette ligger til dels indirekte i trenddimensjonen. Samtidig mener vi markedet vurderer dagens utlånsrenter i større grad enn utlånsrenter et halvt år frem i tid, så vi tror omsetningsnedgangen kun blir rundt 5 %.
Prognosesenteret har ingen modeller som prognoserer prisutvikling for fritidsboliger, men vi tror prisene kan gjøre et lite comeback på våren når strømregningene er lavere, renteøkningene avtar og optimismen er sterkere. Vi tror på en prisvekst mellom 0-5 % for 2023 sammenlignet med 2022.
Vi gleder oss til nok et spennende hytteår – og holder dere oppdaterte!
* = Gjennomsnittlig kvadratmeterpris tar ikke høyde for forskjeller i hyttekvalitet for ulike statistikkperioder, men er kun forskjellen mellom to gjennomsnitt.
Statistikkperiode: Hele 2022
Kilder: Prognosesenteret, Matrikkelen, Grunnboka
Omsetningskriterier: (1) Tinglyst som fritidseiendomstransaksjon, (2) fritt salg, (3) bebygd eiendom, (4) kjøper og selger har ikke samme etternavn, (5) kun nye eiere registrert i tinglysningen og (6) at hele eiendommen er omsatt.
Statistikken inkluderer både tradisjonelle hytter og fritidsboligleiligheter – både brukte og nye fritidsboliger.
Alle statistikker og grafer er hentet fra Prognosesenterets interaktive fritidsbolig-portal. Denne portalen viser både topplister over ulike mål og innsikt om over 400 lokalområder.
Carl Christian Mathiesen har flere års analyseerfaring innen eiendomsanalyse, markedssegmentering, geodemografisk analyse, handelsanalyse, politiske valgdata og statistikk. Han følger hyttemarkedet i Norge daglig.
