Det er alltid knyttet stor spenning til statsbudsjettet når det presenteres, men i år rettes det ekstra mye oppmerksomhet mot forslaget som ble presentert i dag. Regjeringen trenger bare SVs støtte for å få gjennomslag for forslaget, og flere politiske kommentatorer mener at det ikke ser ut til å bli noe problem.
Hintene og dryppene som har kommet fra ulike ministre de siste månedene og ukene har ført til forventninger om en mer kontraktiv finanspolitikk neste år. Blant annet har også Norges Bank lagt til grunn et litt mer innstrammende budsjett enn regjeringens forslag, slik at dette isolert sett kan føre til litt flere renteøkninger. Samtidig er det mange andre faktorer som taler for færre renteøkninger enn indikert i siste rentebane. Likevel må det presiseres at det er et innstrammende budsjett sammenlignet med årets og fjorårets, bare i litt mindre grad enn det som har blitt kommunisert på forhånd.
Regjeringens forslag til budsjett for neste år er basert på en nedgang i oljepengebruken fra 2022 tilsvarende 0,6 % av trend-BNP for Fastlands-Norge. Budsjettforslaget innebærer et uttak på 2,5 % av Statens pensjonsfond utland, bedre kjent som Oljefondet. Det er marginalt lavere enn årets uttak. Handlingsregelen legger opp til at det årlig kan brukes rundt 3 % av fondets verdi, der det i enkelte år kan være behov for mer og i andre år mindre. Neste år er helt klart et år der det bør brukes mindre. Sentralbanken setter opp styringsrenten for å få ned inflasjonen og presset i norsk økonomi, da kan ikke finanspolitikken motarbeide denne innsatsen ved å pøse ut penger.
Noe av det som er mest overraskende med all informasjonen som har blitt publisert i dag, er Finansdepartementets forventninger til norsk økonomi i 2023. Mens Norges Bank i sin siste Pengepolitiske rapport fra 22. september forventer at fastlandsøkonomien neste år vil krympe med 0,3 %, forventer Finansdepartementet 1,7 % vekst. Det er veldig uvanlig at dette anslaget spriker med hele 2 prosentpoeng.
Videre tegner Finansdepartementet et veldig positivt og optimistisk bilde av arbeidsmarkedet neste år, der de forventer at sysselsettingen øker med 0,8 %, etter veldig sterk vekst i år, og at arbeidsledigheten holder seg uendret fra i år til 2023. Disse prognosene er mer optimistiske enn både SSB og Norges bank sine, og de er noe overraskende tatt i betraktning de planlagte økte utgiftene for næringslivet neste år. NHO har beregnet at de foreslåtte skatteøkningene til bedriftene er på 47 mrd. kr. Dette og mye annet taler for at arbeidsledigheten vil øke litt neste år.
Regjeringen skriver: «De største innstrammingene i budsjettet kommer fra omfordeling av ekstraordinære inntekter i produksjon av kraft. Det foreslås også økt arbeidsgiveravgift på inntekter over 750 000 kroner. Grunnrenteskatt på havbruk og vindkraft på land bidrar til å utvide skattegrunnlagene og til økte skatteinntekter over tid. Også på utgiftssiden har regjeringen gjort prioriteringer for å skape handlingsrom til andre formål.»
Disse prioriteringene går i stor grad på bekostning av bygg- og anleggsprosjekter, spesielt noen store veiprosjekter med planlagt oppstart i 2023. Budsjettforslaget betyr at de fire veiprosjektene som Statens Vegvesen har prioritert høyest for byggestart i 2023, er blitt satt på vent. Dette gjelder E134 Oslofjordforbindelsen (Viken), E134 Røldal – Seljestad (Vestland), E6 Megården – Mørsvikbotn (Nordland) og E16 Hylland – Slæen (Vestland).
I Prognosesenteret er vi i full gang med å revidere våre anleggsprognoser som ble utgitt i september. Det foreslås en bevilgning til samferdselsprosjekter på 82,2 mrd. kr, som faktisk er en økning på 1,7 mrd. kr. eller 2,1 % fra 2022. Men det vil ikke være nok til å realisere alle planlagte prosjekter med oppstart i 2023. Regjeringen prioriterer heller å fullføre de prosjektene som allerede er igangsatt. Vedlikeholdsbudsjettet for veier øker med nesten 1 mrd. kr. til 9,4 mrd. kr. Med dagens høye kostnadsnivå, betyr det at nivået på veivedlikeholdet kan videreføres på samme nivå som de siste årene.
Det er også foreslått noen nedskaleringer og kutt for offentlige bygg, men ikke like dramatisk som for samferdsel. Blant annet foreslås det å nedskalere samlokaliseringsprosjektet ved NTNU, i tillegg til å avslutte forprosjektet for samlokalisering av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet. Også rehabiliteringen av Nationaltheatret står i fare for å skrotes, men det skal først gjennomgås og utredes. Det understrekes at prosjekter som allerede er igangsatt, blir videreført i tråd med prosjektenes fremdrift. Innenfor undervisningsbygg ser det fremdeles stabilt ut, og regjeringen foreslår å videreføre fire store byggeprosjekter. Livsvitenskapsbygget og nytt Vikingtidsmuseum, begge tilhørende Universitetet i Oslo, Blått bygg ved Nord universitet og prosjektering av NTNU Campussamling vil fortsatt få betydelige midler neste år. Den nye flyplassen i Bodø med en prislapp på rundt 7 mrd. kr får også videre støtte.
Av andre relevante nyheter for BAE-næringen finner vi at regjeringen vil øke tilskuddet til nye studentboliger, som er svært etterlengtet. I 2023 planlegger de å gi tilskudd til 1650 nye studentboliger, samtidig som de øker rammen per enhet på grunn av de høye byggekostnadene. I dag er rammen per hybelenhet 1.011.900 kr i pressområdene og 955.700 kr i resten av landet, mens rammen nå foreslås å økes til 1.450.000 kr per enhet i hele landet. Dette vil bidra til å dempe noe av fallet i boligbyggingen i 2023. I Prognosesenterets definisjoner inngår studentboliger i leiligheter.
Videre foreslår regjeringen til sammen 480 mill. kr. årlig til Husbanken for å styrke satsingen på energitiltak. Dette inkluderer en overføring på 200 mill. kr. fra Enova. Det vil omfatte støtte til energitiltak i kommunalt eide utleieboliger, syke- og omsorgshjem og studentboliger. I vår prognose for ROT- bolig og ROT-yrkesbygg i 2023 hadde vi regnet med litt mer trykk og fokus på energieffektiviseringstiltak for hele bygningsmassen, både for forbrukere og næringsliv. Det kan virke som om regjeringen heller prioriterer å videreføre den dyre strømstøtteordningen framfor å stimulere energieffektiviseringstiltak som vil redusere energibehovet både på kort og lang sikt, og som er helt nødvendige for å nå klimamålene.
We recommend using an image less than or equal to 170 X 170
Nejra Macic er Prognosesenterets sjeføkonom. Hun har ansvar for analyser av BAE-markedene samt de makroøkonomiske vurderingene. Hun er mye brukt som foredragsholder og formidler av Prognosesenterets analyser til media.
